Vi er tidlig oppe så det er ikke mange biler å se, så her er det enkelt å finne en parkeringsplass.

Vi starter å gå i retning mot Langevann, på en bred og fin sti. 

Det er vått og gjørmete i skogen etter de siste dagers nedbør. Jeg er glad for vanntette fjellsko.

Det tar ikke mange minuttene å ankomme badeplassen ved Langevann. Her er det helt fantastisk vakkert, og spesielt nå i naturens høstfarger. Området er tilrettelagt med badebrygge, stupetårn, benker, grillplass, og utedo. 

Etter en kort vandretur fra badeplassen ved Langevann kommer  et kryss, som kalles for «Hytteveiskillet». Her tar vi i retning Svartedike.

Stien er bred og fin, og er et attraktivt skiområde på vinterstid. Da  prepareres flere skiløyper her, så sant været tillater det.

Etter en kilometer på denne brede fine stien ankommer vi nok et veiskille- Grana. Her kan man ta av i retning mot Langevann igjen, for å få en runde rundt vannet. Men vi skal videre i retning Svartedike, for å komme oss opp på Høgståsen.

Etter ca 2 km fra Grana ankommer vi Svartedike. Her fins flere turalternativer. Vi velger å gå i retning Boka. Nå begynner vi å nærme oss avstikkeren til Høgståsen, men vi undrer oss egentlig litt over hvorfor det ikke er skiltet til denne toppen. Det har så langt vært uproblematisk å gå da veiene har vært brede, enkle og godt merket. Men det er ingen skilting til vårt turmål.

Etter ca 300 meter i retning Boka ser vi røde bånd festet til noen trær på vår venstre side. Ut- appen forteller oss at disse båndene er veivisere på den siste etappen opp til toppen. Båndene skal visst nok henge ganske spredt og sporadisk. Vi er derfor avhengige av å følge med på ut- appen i tillegg, samt å lokalisere høyspentledningene. Vi tar av fra løypa, og beveger oss innover i retning venstre. 

Nå er det bare noen hundre meter igjen, og vi beveger oss utenfor det ordinære løypenettet. Aller først må vi klatre over et strømgjerde (tror jeg da). Veldig forsiktig balanserer vi på de to steinene som er satt opp på hver sin side, og prøver å unngå kontakt med gjerdet- bare sånn for sikkerhetsskyld. 

Deretter hoppe over en bekk.

Og utforske en skog uten stier.

Det er forholdsvis enkelt å få øye på høyspentledningene, og de viser seg relativt raskt i terrenget. Vi følger disse mot toppen. Det anbefales å følge ledningene på sydsiden noe jeg oppdager litt for sent. Jeg  må derfor krysse over til riktig side . Det er ubehagelig å måtte bevege seg rett under ledningene, da strømmen høres ganske så kraftig. Det knitrer og spraker over meg. 

Men endelig kommer en turpostkasse til syne- syd for høyspentmasta. Så hvis man bare husker å bestige siste etappe på riktig side så unngår man å måtte krysse rett under høyspentledningene.

Vi signerer i gjesteboka, og sjekker ut på UT- appen. Dagens tur har hatt start og sluttpunkt ved Langevann parkeringsplass. Informasjonen på Strava viser en totalt distanse på 8, 83 km med en bevegelsestid på 2 timer og 16 minutter (t/r). Men inkludert noen stopp innimellom har vi vært på tur  totalt i ca 3 timer.

Det har vært en fin dag i vakkert høstvær med høstlige farger og god temperatur. Jeg kan absolutt anbefale denne turen, da den er forholdsvis enkel. Det er kun siste etappe på noen få hundre meter, som eventuelt  byr på noen utfordringer, som å klatre over gjerde, hoppe over bekk og bevege seg i ulendt gradert terreng uten sti.