Her er det flere turstier å velge mellom, noe for enhver smak.

Det fins også badeplasser i direkte tilknytning til parkeringsplassen dersom du kun ønsker en deilig dag i solen, og her er det rullestolvennlig.

Jeg og min mann velger turløypa som skiltes mot Lindsverkseter, som er et delmål for vår topptur.

Vi følger blå løype over noen svaberg, og krysser helt innledningsvis en liten bekk, som tar oss videre inn i skogen.

Stien går i slak oppoverbakke, og er delvis smal og består av en del røtter. Siden vi er i helt i starten av Mai møter vi  på en del myr, vann og gjørme.

Etter ca 2 km passerer vi Tolvmannsmyra, hvor stien er tilrettelagt med planker over de våteste partiene.

Etter ca 3 km i ulendt terreng med bakker, røtter og myr ankommer vi vårt delmål Lindsverkseter. 

Lindsverkseter er en sjarmerende gammel seter hvor det fins både bålpanne, sitteplasser, grill og vannpumpe. Her er det helt idyllisk for et rastestopp, eller for overnatting i «Hoggerstua», som er til utleie gjennom DNT Tønsberg.

Vi tar en kort drikke- og fotopause i den deilige vårsola før vi beveger oss videre mot hovedmålet vårt Barlindkollen.

Rett ved Lindsverkseter fins en parkeringsplass for besøkende. Det betyr at man kan kjøre helt inn til setra om man ønsker det. 

Her er det også  skiltet til flere alternative turløyper. Vi velger å sette kursen mot Barlindkollen, som planlagt.

Siste etappe er den mest krevende på hele turen. Bakken er bratt i ulendt terreng, og med svært mye kvist og røtter.   Men endelig når vi toppen, og det første vi møter er postkassen med gjesteboka, hvor vi skal dokumentere vårt besøk.

Barlindkollen er helt fantastisk, og utsikten er upåklagelig. Her er det kjempefin natur, og vi tar en liten pause, for å ta inn over oss alle positive inntrykk: Solen, fuglekvitter, lukten av vår og ikke minst utsikten. Dersom man ønsker det, går stien videre både til både  Hannevoldhytta og Trollsvannstua. Men for vår del er dette siste stopp, og vi velger å starte på returen.

Nedoverturen er mye enklere, og det tar ikke lang tid før vi er nede på flat mark.

Vi ønsker å ta en annen løype på tilbaketuren så vi følger en ganske bred traktorvei skiltet mot Merkedammen. Denne turløypa er litt lenger enn den vi opprinnelig kom fra, og gir  derfor noen ekstra kilometer. 

Etter hvert smalner stien,   skogen vokser tettere, og terrenget blir mer ulendt.  Et tre har veltet over ende, og  vi må klatre over. Jeg begynner så smått å kjenne på et ørlite energitap etter nærmere 3 timer på tur i delvis krevende terreng etter min opplevelse.

Vi  går et lite stykke til, og passerer stien som leder til Skalhogg utsiktspunkt. Det er ikke veldig langt til denne toppen, og vi vurderer et lite sekund om vi skal svinge innom. Men etter  en kort tenkepause bestemmer vi oss for at vi får ha det til gode. Nå er målet å komme tilbake til bilen og Merkedammen. 

Vi  ankommer  omsider Merkedammen. Turen har blitt lenger enn planlagt- nesten 1 mil totalt. Dette fordi  vi har valgt å gå rundt hele vannet, som en rundtur, inkludert topptur.  Vi har hatt en super naturopplevelse i frisk vårluft, og vi gleder oss allerede til neste tur (må bare hjem å hvile bittelitt først).